Reportasje om meg i DetNye denne mnd
Da var det endelig på trykk. DetNye har gitt meg 5 hele sider med bilde og tekst i denne månedens utgave. Det var med blandde følelser jeg kjøpte bladet forrige mandag. Jeg visste hva historien gikk ut på, men var usikker på hvordan den ville bli mottatt blant kjentfolk. Bildene var jeg også utrolig nervøse for å se. Jeg var kjempeskuffa over bildene, men som jeg har skjønt, så er man nok mer kritisk selv, enn noen andre vil være. Jeg har fått så utrolig mange flotte tilbakemeldinger fra kjente og ukjente. Flere har søkt meg opp via facebook og lagt igjen meldinger som tyder på at jeg ikke er alene om å slite med denne typen problemer. Jeg snakker om overvekt, og om hvordan den ofte er et resultat av helt andre problemer enn bare latskap. Det ligger ofte noe mer bak. I mitt tilfelle var det snakk om en periode på 5 år hvor jeg daglig ble tråkka og spytta på av en soms to meg nær, en som skulle være en omsogrsperson for meg. Mye har skjedd de siste ti åree og jeg veldger å se det som en prossess Det ahr vært tøft på mange måter, men jeg tenker at dette er veien som fører meg dit jeg skal være.
Les reporatsjen "Ruset på mat" i denne månedens utgave av DetNye. Du vil kanskje få en liten aha-opplevelse!

Holmenkollstafetten 2009 ble min jomfrutur på Bislett! Uhøytidelig moro er det jo, men jammen merker man konkurranseinstinktene slå inn for fullt når man endelig får stafettpinnen i hånden. Jeg løp for Herbalife, som også er hovedpsonsor for hele løpet. Jeg løp mer faren min, og løp siste etappe for mitt lag, som betyr at jeg hadde den tvilsomme æren av å avslutte løpet på vegne av mitt lag på tartandekket inne på Bislett stadion. Jeg tok meg så kraftig ut at jeg fikk melkesyre i ARMENE daje gløp min etappe (600 mter er ikke så langt, men prøv å spurte, du!!). Jeg hosta og harka og hørtes ut som en 90-åring med kols hele resten av dagen. Ingen kunne si at ejg ikke ga alt iallefall!!!
Vi som løp for Herbalife fikk alle utdelt grønne tskjorter og så riktig smashing ut. 15000 var påmeldt i år, og jeg må si at det var veldig inspirerende og oppløftende å se at så mange hadde stilt opp. Det er jo et sporty initiativ, og det føles godt etterpå. Jeg og pappa lovet hverandre neste dag, at vi skulle stille opp på Oslo Maraton i september. Det blir nok hverken hel eller halvmaraton på noen av oss, men 10 kilometeren skal nok være overkommelig. Begge kan løpe 10 uten store problemer, så da gjelder det å sette seg mål om å gjøre det på kortest mulig tid.
Uansett, så kommer jeg iallefall til ås tille på Holmenkollstafetten neste år også, om det så er i Herbalifeklær eller kanindrakt..
Meg, pappa og Frank





SYKT! OG IKKE PENT..

